Første innhøsting!

Omsider er jeg skikkelig igang med hagesesongen: I dag ble årets aller første "høste-dag". Jeg har spadd opp og klippet og kuttet og røsket opp valurt, nesle, løvetann, ryllik, reinfann og kveke. Nå står tørkemaskinen min ute under tak og surrer og går, og omdanner årets aller første valurt- og nesleblader til det som skal bli kjærkommen gjødsel for chili- og paprikaplantene mine: De sturer litt - har begynt å blomstre, men står liksom litt i stampe. Jeg tenker næringsmangel - og gleder meg til å vanne og dusje med ferskt uttrekk av super-mineralrike nytteplanter (som mange kaller ugress) - og se hvordan det gjør en forskjell!

Her ligger kveke, ryllik, valurtblader og reinfann klar til å legges på tørkebrett.  Dette lille utvalget av nytteplanter gir gjødselvann med god sammensetning for de fleste plantene våre på dette tidspunktet (Mye nitrogen og kalium, litt fosfor - og mange sporstoffer). Reinfann, ryllik og valurt gir dessuten et effektivt sprøytevann både mot skadeinnsekter og mot soppsykdommer. Alle plantene er i tillegg en god start på vinterens husapotek: Her er planter som hjelper mot forkjølelse, infeksjoner, urinveisbetennelser, benbrudd og forstuvinger, utslett og allergier og dårlig fordøyelse. Snakk om fantastisk utbytte fra det noen kaller "luking", men som heller bør hete innhøsting av nytteplanter!

Dette er valurt-røtter. Alle som har valurt i hagen vet at det er en plante som sprer seg ganske uhemmet, og som er vanskelig å fjerne fordi de dype, kraftige røttene lett brekker. Derfor vil mange av oss begrense spredningen av denne planten - og da er det viktig å begynne høstingen av den tidlig! Noen runder med spaden nå i mai og juni, så har vi sikret oss masse råstoff til gjødsel, plantevern og husapotek - og sørget for å begrense planten sånn at den ikke aldeles overtar plassen og fortrenger andre planter.  Se på de røttene: Det er ikke vanskelig å se at de er både næringsrike og helsebringende!

Deler av "høsten" går rett i husapoteket. Det er på denne tiden de overjordiske plantedelene er "stinnest" (er det et norsk ord, tro?) av virkestoffer: De unge neslebladene jeg tørker nå har nesten tre ganger så mye virkestoffer som dem jeg høster i august/september.

Når vi tar "ugresset" i bruk, som gjødsel og i plantevern og til medisin, havner vi fort i den situasjonen at vi må prioritere: I dag valgte jeg å tørke den brenneslen jeg fant for å bruke den til gjødsel og plantevern. Derfor gadd jeg ikke å vaske den særlig grundig, og var ganske slomsete når jeg kuttet den opp.

Heldigvis vet jeg at jeg har tilgang på mer nesle: Jeg har enda ikke høstet på vestsiden av huset. Mellom bærbuskene der er det flere kolonier med både nesle og valurt. I morgen skal jeg høste og plukke med tanke på vinterens husapotek. Da klipper jeg blader med saks, er nøye på at ingen andre planter følger med, og vasker omhyggelig av all jord og skitt og klipper dem grundig opp i nogenlunde like deler før tørking. Da blir neslen og de andre nytteplantene til velsmakende og helsebringende te som både familie og venner har glede og nytte av helt til neste vår.

Er det ikke fantastisk?

Kom Mai, du skjønne milde?

Sist lørdag var jeg veldig glad for at jeg ikke har ryddet og gjort i stand bedene enda: Om morgenen lå det flere centimenter snø her, og alle spirer trengte all den beskyttelsen de kunne få fra løv og kvast og visne stilker fra i fjor.  Jeg lærte den leksen for noen år siden, da snøen gikk tidlig og jeg føyk ut og ryddet opp og gjorde i stand til vårens blomsterflor. Så ble det barfrost om natten i flere netter - og mange av plantene mine gikk dukken. Siden den gangen har jeg alltid "behersket meg" når vårsola begynner å skinne, og venter til det nærmer seg 17. mai med den store våroppryddingen.

Som kjent er vår hukommelse når det gjelder været svært lite pålitelig, men jeg kan allikevel ikke huske at det har snødd her på Lørenskog i mai så lenge jeg har bodd her. Snøen forsvant selvfølgelig i løpet av dagen - og når jeg først kom meg etter overraskelsen dannet jo kombinasjonen av nysnø og blomstrende løkplanter noen usedvanlige og vakre tablåer.....

I år har jeg det "roligere" når det gjelder såing og småplanter enn ellers: Tiden er kommet for å gjøre ferdig et drøyt mål av hagen på nordsiden av huset. Der ble en dyp kløft fylt igjen for flere år siden - og det viste seg at det ble gjort en dårlig jobb både med fyllmassen og med drenering: Grunnen har sunket og sunket og sunket - flere titalls centimeter hvert år, så det har ikke vært mulig å få til noen permanent beplantning der. Det har forsåvidt fungert greit: Jeg har dyrket masse poteter og grønnsaker sånn litt "rundt forbi" på hele området - men nå ser det ut til at innsynkingen har stoppet, og det er  på tide å få bort inntrykket av en anleggsplass. Når bare jorden tørker opp litt skal jeg leie en minigraver og kose meg med å flytte på noen kubikkmeter stiv leirjord uten å ødelegge rygg og armer - og dessuten flytte på ganske mye stein. (Og ha det veldig gøy!) Så skal jeg invitere til dugnad for å få hentet og spadd og rakt ut noen titalls tilhengerlass med matjord. På grunn av disse planene blir det ingen ordentlig kjøkkenhage i år - og derfor har jeg sådd lite grønnsaker i forhold til hva jeg pleier.

Men litt blir det da: Jeg forsøker meg på flere sorter chili - og har aldri vært plaget med disse ekle fluene og middene som ofte overrasket meg tidligere, etter at jeg begynte å sprøyte småplantene noen ganger i uken med en blanding av (fortynnet) kjerringrokk, valurt og brennesle. Antakelig virker dette både som bladgjødsling og som "avskrekker" mot uønskede småkryp. Innimellom sprøyter jeg alle småplantene mine med ørlite uttrekk/avkok av tørket burot eller reinfann også: Det virker mildt veksthemmende - men bare på de overjordiske delene. Dermed bruker plantene "krefter" på rotutvikling - og blir sunnere og sterkere.

Noe av vårgleden akkurat nå er nettopp å tusle rundt i hagen og i skogen med saks og kurv eller ryggsekk (eller bare store lommer), og høste og plukke nytteplanter som er stinne av vitaminer og mineraler og sporstoffer og masse annet som vi knapt kjenner til. Nesleskuddene går rett til tørking - så har jeg råstoff både til vinter-te og til plantegjødsel og plantevern. Løvetannskudd også. Og valurt. De unge reinfann-bladene i grøftekanten går rett i tørkemaskinen, og blir effektivt sprøytevann mot alskens bladlus og midd.  Bjørkeblader tørkes til te. Vassarve lagt ned i olje tar bort kløen på kommende myggestikk. En overflod og et mangfold som er aldeles gratis og som sikrer glede og helse og vekst for både mennesker og planter!

I tillegg til mange vanlige chili-sorter, har jeg i år sådd noe som Impecta (www.impecta.se) kaller "fiskepepper": En capsicum-sort som skal være gammel og litt merkelig - og god til fisk og skalldyr. Spennende! Jeg bruker mye chili i matlaging - og i tillegg er det morsomt å gi bort små krukker med chili lagt ned i olje med ulike tilsetninger: Et lite glass varer nesten hele vinteren, og hvis man i tillegg legger ved en oppskrift eller to er dette en populær gave!

Og så har jeg sådd agurk, selvfølgelig - både slangeagurk og sylteagurk. Sylteagurkene setter jeg gjerne ute i potter på varme steder i juni/juli- de tåler mer enn slangeagurkene. Og så er det slett ikke nødvendig å sylte dem: De smaker godt ferske også! (Prøv dem i pai, sammen med f.eks. ost og spinat).

Tomater, tomater, tomater. I år gjør jeg et eksperiment: Jeg sådde 4-5 planter i begynnelsen av februar, og har fortsatt å så noen få planter hver eller annen hver uke helt til nå. Håpet er selvfølgelig at jeg skal kunne høste tomater fra mai til oktober........ Det er gøy med flere sorter: Bifftomater, busktomater, cherrytomater, nesten-sorte-tomater, stripete tomater, pæretomater, gule tomater.......  den som bare hadde et større veksthus.....! Et "prosjekt" som stadig er blitt utsatt er å samle inn flere tomat-oppskrifter: Det er jo grenser for hvor mange tomatskiver som trengs på grovbrødskiver med gulost.......

Akkurat nå gleder jeg meg aller mest over løkblomstringen: Det er alltid spennende å se hva som lykkes - og hva som ikke ble slik som man håpet. Jeg noterer og fotograferer og planlegger høstens løkplanting allerede nå.

Etpar skrytebilder:

Fargene på disse tulipanene og narcissene synes jeg ble veldig lekre sammen - skal definitivt plante flere til høsten! Og kanskje plante inn noen lave, ensfargede blå perleblomster under?

...og dette ble jo også ganske delikat, synes jeg:

Mye å glede seg over, mye å undres over, mye å erfare og lære.

Du verden, så priviligerte vi er, vi som disponerer noen kvadratmeter av Moder Jord!

Nytteplanter akkurat nå: Oppskrifter og tips

Nå er det like før hagene våre "eksploderer" - i alle fall her på Østlandet. Derfor vil jeg gjerne dele noen av mine yndlingsoppskrifter, basert på råvarer fra hagen akkurat nå. Her hos meg spirer vassarve såvidt, brennesla er godt i gang og den første skvallerkålen er blitt opp mot 10 centimeter høy.

Men først et tilbakeblikk: Har dere forsøkt å tappe sevje? Det er kjempegøy! De fleste har vel lest om å tappe bjørkesevje, men lønn (lønnesirup!) og gran har også sevje som er næringsrik og kjempegod. Jeg bruker sevja delvis som saft og styrkedrikk (den er rik på vitaminer og mineraler) - men først og fremst koker jeg den inn til sirup og bruker den som søtningsmiddel til den saften jeg lager senere i sesongen av løvetannblomster, hylleblomster, mjødurt - og senere eple, solbær osv. osv.  Mye bedre og sunnere enn raffinert sukker! Den beste tiden å tappe sevje på er mens vi fortsatt har frostnetter, men varmegrader om dagen. Så nordover og i høyden her sørpå er det fortsatt muligheter.

Og så kommer hestehoven. Som ikke er giftig! (Joda, den inneholder noen virkestoffer som kan ha "giftvirkning" i leveren hvis planten blir inntatt i store mengder over lang tid. Litt som den gamle vitsen om at vann er livsfarlig: Noen forskere sprøytet fem liter vann inn i en mus, og den døde umiddelbart....Vi bør antakelig ikke spise mer enn 1/2 kilo hestehov hver dag i mer enn tre måneder........)

Kronbladene til hestehov ser utrolig lekre ut i f.eks. risretter - men de smaker ikke noe særlig. Jeg bruker hestehov først og fremst som hostemedisin:  Blomster og stilker dyttes nokså fast opp i et glass, honning (helst ikke varmebehandlet) helles over til det er fullt, og "brygget" får trekke i 5-8 uker. Snu på glasset innimellom: Plantedelene flyter gjerne opp på overflaten. Det kan være nødvendig å helle på mer honning underveis. Når tiden er omme siles plantedelene fra (bruk et dørslag og la det stå og dryppe fra seg en hel dag), og honningen helles over på et mindre glass. Ved akutt hoste eller halskatarr er 1 ss (1 ts til barn) hver 3. time en vanlig dosering. Forebyggende - når man kjenner at det begynner å krible i halsen - 2-3 ss (ts) hver 3. time det første døgnet, deretter 3 ganger om dagen i noen dager.  Dette hekse-hoste-brygget er effektivt, smaker godt, og har ingen bivirkninger - rene Kinderegget! (Honningmedisinen kan godt røres ut i yoghurt, te eller f.eks. solbærsaft).

Og etter hestehoven begynner "det grønne" å spire: Brennesle, skvallerkål, vassarve, veikarse, marikåpe - og ganske snart løvetann, meldestokk, geitrams og ryllik - for å nevne noen få. Da er det tid for litt "nyskapning" på kjøkkenet! Og så er det kjempegøy å eksperimentere og være kreativ - oppskriftene nedenfor er ment til inspirasjon, ikke til å følge slavisk.

"Grøntstuing":
Stuing brukes mye mindre nå enn tidligere. Men dette er nydelig tilbehør til kjøttkaker, vilt og fisk av alle slag - og kan dessuten brukes som deilig pastasaus hvis vi tilsetter litt mer væske.

Utgangspunktet er en vanlig tykk hvit saus av mel, smør og melk. Men hvis man vil unngå mel, er det fullt mulig (og aldeles nydelig) å isteden la kremfløte tykne under stadig omrøring mens den småkoker, og vispe inn smørterninger litt etter litt. (Lavkarbo!)
Til 1/4 liter saus/væske passer det å røre inn ca. 1/2 liter hakkede blader og stilker fra de plantene vi ønsker å bruke: Skvallerkål, meldestokk, brennesle, marikåpe, karseplanter, løvetannblader, ryllik, geitrams..... bare fantasien setter grenser.  NB: Det er lurt å smake på hver enkelt ingrediens før man bruker den: Smaken på f.eks. skvallerkål, løvetann og ryllik varierer veldig bl.a. med voksested og solforhold.

Når "det grønne" er blandet i sausen varmes den opp nesten til kokepunktet, og tilsettes litt salt eller buljong - eller hakkede løpstikkeblader, hvis det er tilgjengelig. Kanskje pepper og hvitløk også?

Skvallerkål - plagsomt ugress og næringsrik, allsidig nytteplante..........

Grateng:
5 egg, 4 dl. melk/fløte, ca. 125 g. revet ost.
Piskes og helles over ca. 1/2 liter "grønt": Hakkede blader av f.eks. meldestokk groblad, skvallerkål, vassarve, geitrams, løvetann......
Stek gratengen i ovnen ved ca. 200 grader i rundt en halv time.
Nydelig sammen med ferskt brød og godt smør; veldig godt til skinke og annen salt/røkt mat.

"Ryllikrømme"
Min absolutte favoritt!
Ta utgangspunkt i:
1 dl. rømme, 1 dl. fløte, 1 dl. yoghurt naturell, 1 revet eple (grønt, syrlig), en bunt gressløk (finklippet), en stor neve ryllikblader (finhakket).
Stivpisk fløten, rør alle ingrediensene inn i rømmen, og bland alt sammen. La det hele "hvile" noen timer i kjøleskapet, slik at smaken får "satt seg".
Kjempegodt til alle typer sild og skinkeretter - men også fantastisk til vafler, ostekake og friske bær. En sikker vinner på 17. mai-bordet!

Til slutt, til mine faste blogglesere og bloggvenner: Unnskyld, unnskyld, unnskyld for manglende regularitet her på bloggen! Opphold på flere uker og måneder mellom hvert blogginnlegg er mildt sagt beklagelig. Det har skjedd før - og det kommer antakelig til å skje igjen, men jeg håper det blir lenge til neste gang det går så lang tid mellom innleggene. Lysten til å blogge og ambisjonene om å gjøre det er i hvertfall tilstede. Så håper jeg at vrange ledd og motvillige muskler snart blir med "på laget".......! Uansett: Takk for at dere er trofast tilstede! :-)

Beskjæring: Nyttig og gøy!

Mange av oss klør litt i fingrene og lengter etter å sette i gang i hagen nå. Her på Østlandet og nordover må vi nok belage oss på å vente adskillige uker. Men en ting kan vi gjøre omtrent på denne tiden: Beskjære trær og busker. Jeg pleier å kombinere beskjæringen med to andre hageoppgaver: Ta stiklinger for å lage nye busker, og plukke inn kvister for driving.


Mange kvier seg for beskjæring, særlig av store busker og trær, og vet ikke riktig hvor de skal begynne eller hvordan de skal gjøre det. Da kan det være greit å vite at det er mye bedre å beskjære lite og ofte enn mye og sjelden.

De fleste av prydbuskene våre blir vakrere og sunnere av årlig beskjæring. Og for frukttrær og bærbusker er det helt nødvendig for å få god avling og friske produkter. Når vi beskjærer hvert år trenger vi heller ikke ta så mye, og det har heller ikke så store konsekvenser om vi skulle gjøre "noe galt" - dvs. ikke optimalt.


Enkel formering av hekkplanter
Vi opplever ofte at enkelte planter i en hekk dør og etterlater seg et tomrom. I tillegg kan særlig eldre hekker bli ganske glisne nederst - noe som ofte skyldes manglende beskjæring. I begge tilfeller har vi behov for å plante inn nye hekkplanter. Da er det kjempesmart å bruke det vi skjærer av som stiklinger!

De beste stiklingene får vi fra kvister og grener som er etpar-tre år gamle. Et greit kjennetegn er kvister som er litt tykkere enn de tynneste på busken, men fortsatt ganske bøyelige. Vi kutter den avskårne kvisten i lengder på 35-40 centimeter, bunter dem sammen (og passer på at de ligger samme vei, og at vi vet hva som er opp og ned på kvisten! Jeg pleier å legge ved en gul navnepinne med spiss, og la spissen peke i vokseretningen), og legger dem kjølig. Buntene kan godt ligge ute i snøen, men da blir svinnet nokså stort utpå våren når temperaturvariasjonene blir store. Jeg har kjøpt meg et ekstra "plante-kjøleskap": Kjøpte det brukt, fant en plass i kjelleren, og skjønner ikke hvordan jeg har klart meg uten.....  Der legger jeg kvistbuntene, godt merket.

I april kan jeg sette kvistene ned i potter med jord, sette pottene frostfritt, være nøye med vanning og begynne å lage nye planter. Eller jeg kan bruke latmannsmetoden: Vente til faren for nattefrost er over, og stikke kvistene rett i jorden (langt ned - nesten halvparten av kvisten bør være under jordoverflaten) der jeg ønsker nye busker. Sjansen er stor for at "pinnen" min slår rot og blir en flott, ny busk!

Å jobbe uten votter
Det er fint å beskjære nå om vinteren, når planten hviler. Allikevel er det ikke gunstig å beskjære i sterk kulde: Vi påfører plantene sår, og kan risikere frostskader hvis det er altfor kaldt. Beskjæring i temperaturer ned til -5 er helt greit for de aller fleste busker og frukttrær.
Jeg har min egen regel: Så lenge jeg kan jobbe uten votter i noen minutter av gangen uten å få neglebitt, er det OK å beskjære........

Hvordan gjør vi det?
Et tips, hvis du er veldig i tvil om hvordan du skal gjøre det: Ta et bilde av treet eller busken, overfør det til pc'n, skriv det ut i flere eksemplarer - og bruk korrekturlakk eller en korrekturpenn på papiret for å fjerne de kvistene og grenene du tror bør skjæres bort. Da vil du sitte igjen med flere "utgaver" av det ferdig beskårede treet, og det er mye lettere å se hvordan resultatet blir. Hvis du føler deg skikkelig kreativ kan du bruke fargeblyanter og tegne inn blader i nogenlunde riktig størrelse - så får du et inntrykk av hvordan treet ditt vil se ut.

Noe av det viktigste å huske på er at når du skjærer av en gren eller kvist like ovenfor en knopp, vil den knoppen utvikle seg til en ny kvist. Derfor velger vi å skjære ovenfor knopper som vokser i retning utover fra stammen.

Frukttrær
For frukttrær gjelder det at det blir mer frukt jo større "grenvinkelen" er. Det betyr at vi ikke ønsker kvister eller grener som vokser oppover, men "bortover". Profesjonelle dyrkere henger gjerne små lodd på nye kvister for å få vokseretningen så horisontal som mulig, og dermed grenvinkelen størst mulig. Det kan være greit å ha i bakhodet når vi beskjærer: Vi kutter kvister og grener som vokser innover i treet eller oppover mot kronen, og vi passer på å kutte over en knopp som har vokseretning utover.

Og kanskje viktigst av alt: Hvis vi beskjærer hvert år, gjør det ikke noe om ikke alt ble riktig denne gangen. Uansett får vi kvister og grener som kan tas inn og settes i vann og som vil glede oss med blad og kanskje til og med blomster i mange uker fremover.

Gratis hudpleie

Pelargonier med duftende blader er spennende planter. Mange blir helt "hekta på" pelargonium - det er ikke jeg (enda), men jeg er veldig glad i de jeg har! En eplepelargonium har jeg hatt i fem-seks år nå. Jeg har gitt bort utallige stiklinger.  Den har tålt uttørring og reisefravær og vanskjøtsel - og hver gang jeg klipper den ned kommer den raskt og tett og flott tilbake. I år ble den kjempestor, og ganske uryddig - prydverdien var rett og slett ikke veldig stor..... Omsider fikk jeg somlet meg til å klippe den ned. En uke senere er den full av blader igjen.

Etter å ha blitt klippet brutalt ned.....

 ......ser den sånn ut etter en uke.

De avklipte plantedelene dufter sterkt og godt. Jeg legger dem på glass og fyller over olje - det blir deilige hudpleieprodukter! Olivenolje blir for fet - raps- og solsikkeolje fungerer bedre. Etter hvert som man får litt erfaring med bruk av oljer og planter blir gjerne oljeutvalget i dagligvarebutikken litt lite: Jeg kjøper mine oljer fra Telemark Urtebrænderi (www.myrra.no), som har en fantastisk nettbutikk og et utrolig spennende utvalg. God service har de også: Rask forsendelse og raske svar på spørsmål! Selvom man ikke kjøper er nettbutikken deres verdt et besøk: Her kan man lære mye, spesielt om oljer!


Denne gangen har jeg lagt pelargoniumbladene mine ned på en blanding av ca. 50% macadamiolje og 50% tistelolje. Macadamiolje er ganske fet, men opptas allikevel nokså lett av huden. Den inneholder bl.a. palmitosyre, som forekommer naturlig i underhuden men reduseres med alderen. (Macadamiolje er i tillegg kjempefin både til steking og som salatolje).  Tisteloljen er ganske tørr, og passer godt som "bærer" for fetere oljer. Den er fin til voksen hud - og i tillegg bruker jeg den mye i mat (kald).

Selv om plantedelene dufter sterkt, tar det tid før de eteriske planteoljene trekkes ut i "mine" oljer. Jeg regner rundt seks uker som normal "trekke-tid".

Når tiden er inne siler jeg fra plantedelene, og heller den ferdige "pelargonium-oljen" over på en mørk flaske med tett kork (som jeg også kjøper hos Telemark Urtebrænderi - se under "emballasje"). Anvendelsesmulighetene er mange: Som renseolje; i steden for eller i tillegg til dagkrem og nattkrem; som kroppsolje; på tørre albuer, knær og føtter; som hårkur; på negler.......

Denne gangen skal jeg bruke oljen til å lage en "body scrub" - en skrubbekrem. Etter at plantedelene er silt fra fyller jeg glasset opp med grovmalt kaffe og sukker i nogenlunde like mengder. Tidligere tilsatte jeg ofte litt grovt salt også, for å få økt "slipe-effekt". Men salt virker uttørrende på huden, så etterhvert som jeg blir eldre og huden blir tørrere har jeg droppet saltet og bruker heller mer sukker og kaffe.

Så får blandingen godgjøre seg i enda etpar uker, før glasset settes inn i dusjen og brukes daglig til massasje på celluliter og hard hud og nuppete lår og sjaskete overarmshud. Det øker blod- og lymfesirkulasjonen på typiske "problemområder" for oss kvinner, virker avgiftende, og renser huden mekanisk.

Sånne "skrubbe-blandinger" koster flere hundre kroner i butikken. Jeg synes det er kjempegøy å ta plantene i bruk på denne måten også! 

Om ulydige frø

Et frø er et under.
Jeg blir alltid ydmyk når jeg åpner en frøpose: Ett enkelt frø inneholder "oppskriften" på en hel plante, og dens livsløp. Farge, høyde, blad- og blomsterform, næringsbehov, utvikling: Alt dette ligger latent inne i ett eneste lite frø. Er det ikke fantastisk?

Enda mer fantastisk er det at frøet "vet" hvordan det skal oppføre seg for å realisere seg selv: Her i vårt klima er det ganske smart av frøet å måtte gjennom en kuldeperiode før det kan spire: Uten en slik innebygd termostat kunne frøene lett spire om høsten hvis været var varmt - og da ville selvsagt de spede småplantene dø når vinteren satte inn.

Stratifisering = et prinsekyss
Stratifisering" er en samlebetegnelse for forskjellige måter å behandle frø på, slik at det som kalles "frøhvilen" oppheves og frøet begynner å spire. Tornerose trengte et kyss fra prinsen for å våkne til live. Frøene våre trenger fuktighet og varme - eller kulde først, og så varme.

Når vi legger frø i jord, dusjer med vann og setter såpotten i vanlig stuetemperatur, bedriver vi det som heter "varmstratifisering" på gartnerspråket. Når vi setter såpotten kaldt eller ut i snøen heter det "kaldstratifisering" - men i dagligspråket er det slik kuldebehandling vi gjerne kaller "stratifisering". Formålet er uansett å "vekke" frøet - bringe det ut av hvilen eller dvalen.

Juleroser - vakre og nyttige
Sist helg sådde jeg forskjellige sorter julerose - Helleborus. Det er planter jeg blir mer og mer glad i: De blomstrer før noen andre, er store og fyller godt i bedet - og bladverket holder seg grønt og er kraftig og dekker godt mot ugress hele året. Og så tåler de skygge, og trives under busker og trær der lite annet gror.

Dette er "Pink Beauty" - vakker, ikke sant?

Det er en vedtatt sannhet at Helleborus-frø trenger kaldstratifisering. Hvis du ber ti botanikere og gartnere om å lage en liste over frø som absolutt må kaldstratifiseres for å spire, vil Helleborus garantert befinne seg på den listen!

Så jeg sådde potter og fylte to brett, puttet dem i plast for å bevare fuktigheten, og tenkte at de får stå inne en uke eller to - så setter jeg dem ut i snøen og kulden, og så spirer detforhåpentligvis utpå våren en gang.

I dag sjekket jeg brettene: Var ikke helt sikker på om plasten (to bæreposer) holdt godt nok på fuktigheten, og tenkte at jeg kanskje fikk gi pottene en liten ekstra-dusj. Og da oppdaget jeg denne:

En julerose-spire som rett og slett ikke har lest bruksanvisningen! Eller kanskje hun rett og slett er analfabet? Hun vet tydeligvis ikke at hun skal holde seg i ro til hun har gjennomlevd 4-6 uker ute under snøen! 

Frøet ble sådd 29. januar, og 2. februar var spiren allerede ca. 2 centimeter.

Planer......

I år hadde jeg tenkt å vente til slutten av februar med å så planter som trenger daglig tilsyn. Planene for våren er sånn at det passer godt med en sen "avling" av både drivhusplanter og fra kjøkkenhagen i år. Jeg så for meg minst fire uker til hvor jeg kunne reise bort en ukes tid uten å måtte "ordne og fikse" hjelp til vanning og lys og temperatur.....

Det har nå lille frøken Helleborus satt en stopper for: Det er jo helt umulig å ikke bli sjarmert av denne kombinasjonen av opposisjonstrang og livskraft! Så nå får jeg holde meg hjemme en stund, og sørge for at frøkenen får det hun trenger for å vokse seg til en livskraftig plante. 

Jeg kjenner at jeg blir litt glad over at ikke alt følger oppskriften eller går etter planen.......

På'n igjen!

Nå er det på tide å starte hagesesongen! Selv om vinteren ikke riktig har festet grepet her på østlandet (kanskje den egentlig ikke kommer "på ordentlig" i år?), er disse siste ukene i januar ideelle for å så stauder (flerårige planter): Vi putter frø ned i jord, vanner litt, venter noen dager - og setter sådden ut.
Etpar spatak med snø over sikrer at fuglene ikke spiser opp frøene. Og når snøen forsvinner, forhåpentlig om 10-12 uker, vil de fleste frøene spire etterhvert - og vi har plutselig tilgang til mange titalls (eller hundretalls) nye planter til hagene våre!

For meg er den viktigste grunnen til å så planter fremfor å kjøpe dem, at jeg får tilgang til et langt større utvalg enn det hagesentrene tilbyr. Et kjapt eksempel: I fjor tror jeg Plantasjen her i mitt område hadde 5-6 forskjellige sorter av akeleie. En kikk gjennom bare tre frøkataloger gir meg mulighet til å bestille frø til 21 forskjellige sorter. Sorter med helt andre vekstformer, farger, blomstringstider. Det finnes til og med høstblomstrende akeleier!

De fleste akeleiene er tofarget - denne er rent blå. Sådd i januar, plantet ut i april, blomstret i mai - og har blomstret i mai/juni her på Lørenskog siden 2006

Visste du at det finnes minst 13 kornell-sorter som er herdige hos oss, og som er gode, dekorative og hurtigvoksende busker og hekkplanter? I hagesenteret får du kanskje tilgang på 2-3 ulike korneller. Hvis du sår dem nå, har du en 2 meter høy hekk i 2014. En pakke frø, nok til å plante en 25 meter lang hekk, koster kanskje femti kroner......

Nå stiger sevjen snart opp......

På denne tiden av året har jeg alltid litt motstridende følelser: Det er godt at hagesesongen er over - jeg er egentlig litt lei av hagearbeid nå..... Men så kommer frøkatalogene dumpende ned i postkassen, med sine entusiastiske beskrivelser av all verdens spennende planters fortrinn og unike egenskaper. Jeg leser så øyet blir stort og vått, og markerer med rød strek i margen det jeg absolutt bare MÅ ha, streker under med blått det som er interessant og bør vurderes, og markerer med grønt det som kan være spennende, nye prosjekter. Det blir ganske fargerikt etterhvert........ Jeg har noen klare nyttårsforsetter for 2012 innenfor "hagedelen" av livet mitt: For det første vil jeg skrive ferdig den boken jeg har jobbet med lenge, som handler om økologisk hageglede. Delvis en praktisk håndbok i økologisk hagebruk, og delvis en inspirasjonsbok for alle som liker å leve tett innpå planter, og bruke kunnskapen om dem i hverdagen. (Timian, solhatt og ingefær er faktisk mye mer virksomt enn Ibux og Paracet for å ta knekken på en gryende forkjølelse!) Så vil jeg bli ferdig med anleggsfasen her i min egen hage: En del masse må flyttes på (minigraver), noen terrasser skal anlegges og det skal lages noen stenbed. Mye arbeid! Forhåpentlig kan vi starte allerede i april. Og så vil jeg bli flinkere til å blogge regelmessig (det skrev jeg i fjor også....) Et riktig godt og spennende nytt år ønskes alle mine bloggvenner!

Løk som aldri kom i jorden

En hårdnakket lungebetennelse har forhindret meg fra å hageblogge en stund. Og ettersom det går mot november, blir det jo forsåvidt stadig mindre hagestoff å skrive om: De fleste av oss er vel opptatt av å "stenge" hagene våre for vinteren nå.

Noe av det jeg liker best å gjøre om høsten er å ta vare på hageredskapene mine. Jeg rengjør skaft og treverk med grønnsåpe, pusser med sandpapir, bruker bivoks på treverk og rustfjerner på metall, sliper og pusser og kvesser og "tar vare på". Det føles meningsfylt og gir tid og rom for takknemlighet og ettertanke. Samtidig er det en god følelse å bruke tid til å vedlikeholde og ta vare på, i en hverdag hvor det å "forbruke" er regelen.......

Oppbevaring av løk
Jeg er ikke ferdig med å sette høstløk. Fortsatt har jeg løk liggende i nett, innkjøpt fra Nederland - og på tirsdag reiser jeg bort for en måned, så jeg rekker antakelig ikke å plante resten. Da må jeg forsøke å oppbevare disse løkene sånn at jeg kan plante dem neste år. Stikkordene er: Tørt, mørkt og kjølig. Og så er det viktig å minne om at løkene trenger ikke oppbevares lenger enn til våren: Man bør absolutt plante "overskuddslageret" av høstløk til våren - løkene trives best i jord! (Men de vil nok ikke blomstre før til neste vår).

Jeg oppbevarer mine løk i trådkurver fylt med løv, i isoporkasser (fiskekasser), i pappkasser foret med aviser eller gamle håndklær, og inntullet i gamle t-skjorter - alt sammen i garasjen eller i en uisolert utebod.

Husk at høstløk (tulipaner, narcisser, krokus, liljer, snøklokker osv) er løk som tåler frost. Vi putter dem i jorden om høsten, og noen uker senere kommer frost og tæle og løkene blir dypfryst! Men for at de skal bevare vekstkraften må de ikke tørke ut - og derfor bør det ikke blir altfor kaldt når de lagres "uten jord".

Oppskrift på sur-søte grønne tomater

Halldis vil gjerne ha oppskriften på de sur-søte grønne tomatene jeg skrev om i forrige innlegg - og det er en utfordring, for oppskrifter er jeg fryktelig dårlig på! Jeg slomser og eksperimenterer og jobber etter innfallsmetoden - kombinert med masse smaking underveis. Men her kommer i alle fall et forsøk på oppskrift, som kan være et utgangspunkt:

Til ca. 1 kg. grønne/umodne tomater bruker jeg ca. 1/3 kg sukker og omtrent 1 dl 7% eddik og 2 dl. vann. Sukkeret kan erstattes med ca. 2 dl hakket stevia eller honning, men da får laken ikke sirup-konsistens (se nedenfor).

Jeg prikker hull i skallet til tomatene med en gaffel, og koker dem nesten møre i vannet.
Så koker jeg opp eddik, vann og sukker, og tilsetter eventuelt det krydderet jeg vil ha: Kanel, nellik, ingefær, kardemomme, hvitløk, sjalottløk, laubærblader - bare fantasien setter grenser. Krydder kan også tilsettes senere.
Tomatene puttes i laken og kokes møre, og legges i glass/krukke. Laken kokes inn til den får sirup-konsistens og helles over tomatene. Hvis det blir for lite lake til å dekke tomatene, er det bare å koke mer.... Det er viktig at tomatene dekkes helt. 

Fortsatt mange hagegleder!

I går slo jeg av varmen i drivhuset, og koplet fra vannslangen. Det er alltid litt vemodig: Nok en sesong er over.

Tid for ettertanke. Tid for læring: Hva fungerte? Hva gikk galt?

Tid for takknemlighet. Tid for å akseptere naturens syklus, og se skjønnheten også i forråtnelse, forfall og død. Hagen er en fantastisk læremester.

Nå er de siste tomatene lagt i tørkeapparatet: De vil gi smak og duft av sommer i hele vinter!

I år har jeg ikke hatt noen skadedyr eller sykdommer på plantene i drivhuset. Det er første gang på mange år. Selv chiliplantene har vært fri for skadedyr hele sesongen - det har jeg aldri opplevd før!
Nå skal jeg bære ut plantene og legge dem i komposten - og så gidder jeg ikke vaske ned drivhuset før til våren. I mellomtiden håper jeg kulden dreper riktig mange soppsporer og bakterier og egg......

Hittil er det blitt over 20 glass med tørkede tomater i olje fra årets avling. Noen blir julegaver, men de fleste beholder vi selv. Det er knallgodt følge til fisk, kjøtt, ost, pasta, pizza, pølser, gryteretter......... Smaken kan varieres i det uendelige: Jeg foretrekker å legge de tørkede tomatene ned i god olivenolje bare tilsatt noen hele pepperkorn. Senere dytter jeg etter behov og lyst ingefærskiver, hvitløksbåter, løkringer, og all verdens urter ned i glassene. Det smaker sommer!

Det går ubønnhørlig mot slutten av innhøsting og matauk. Men helt slutt er det ikke. Jeg graver fortsatt opp løvetannrøtter: Tinktur av løvetannrot virker avgiftende og betennelseshemmende - og har ingen bivirkninger. Som revmatiker er jeg helt avhengig av det! Jeg putter opphakket, tørket løvetannrot i glass, fyller opp med rent brennevin (vodka eller brandy), lar stå og trekke i noen uker før jeg siler fra - og heller "brygget" over på flasker med dråpeteller. 5-6 dråper i et glass vann etpar-tre ganger daglig gir god virkning når det tas over tid. Det går også an å la etpar spiseskjeer tørket rot trekke i kokende vann, men da må man innta langt større mengder: Jeg har sett anbefalinger opp mot 6-8 kopper pr. dag.

Og fortsatt sanker jeg mynte, timian, solbærblader, valurtblader, salvie og oregano. Det blir te og tinkturer til glede og nytte gjennom hele vinteren. Fortsatt finnes det også frø som kan sankes inn og sås - enten nå og settes rett ut i potter, eller inne utpå vinteren.  Staudefrø som har blitt liggende i kjøleskap eller fryser kan også sås nå: Dryss dem ut i potter og brett og kar (pass på drenering), og sett dem ute på et litt beskyttet sted - gjerne med en fiberduk over, så ikke grådige fugler forsyner seg av sådden. 

Kjøkkenhagen har lært meg en viktig lekse i år: Pass på å sprøyte/vanne for å forebygge sykdommer og skadedyr - det er så mye lettere å forebygge enn å hindre skadevirkninger når sykdommen/skadedyrene har fått etablere seg. Rosenkålen min var så uvanlig fin i år. Jeg plantet tagetes tett rundt plantene - og så ikke en eneste kålflue eller andre ufyseligheter i mange uker. Det gjorde at jeg slappet av og trodde at "jobben var gjordt": Jeg droppet all forebyggende sprøyting, og glemte helt å legge fiberduk over kålplantene da vi reiste bort i august. Resultatet er oppspiste planter - har jeg flaks får jeg nok rosenkål til nyttårskalkunen..... huff!

Disse rosenkålhodene hadde knapt gitt ståkarakter til eksamen i grønnsaksdyrking!

Grønne og umodne tomater legger jeg ned i sur-søt lake, gjerne med litt urter. Det blir godt "følge" til julens pinnekjøtt - og kan brukes som en spennende erstatning for tradisjonell agurksalat til  laks og ørret.

Umodne og halvmone tomater i sur-søt lake: Om etpar uker dytter jeg noen laubærblader oppi krukken. Så kan den stå og godgjøre seg helt til årets første pinnekjøttmiddag på "Juleverkstedet" vårt i begynnelsen av adventstiden.

Noen lavendelplanter blomstrer fortsatt. Og hvert eneste år er det vanskelig å bestemme seg for enten å ta sjansen og la lavendelplantene overvintre ute - eller å spa dem opp, klippe dem ned, og la pottene stå i uteboden eller garasjen over vinteren. I år tror jeg at jeg klipper opp litt granbar og legger rundt og over som beskyttelse, og lar dem stå ute. 

Det er viktig å drysse litt skjellsand rundt plantene før man legger på granbar, for å motvirke at barnålene gjør jorden sur (dvs. lav pH). Mange planter greier ikke å ta opp de næringstoffene de trenger hvis jorden er for sur - og da hjelper det altså ikke å gjødsle!  Hvis det er vanskelig å få tak i skjellsand, kan man bruke vanlig hagekalk - men da bør man nok kalke litt nå og litt mer til våren. Skjellsand har en langsiktig kalkvirkning: Strø på et tynt lag under granbaret nå - og jobben er gjordt. 

Sukkerertene vokser stadig iherdig - det ser ikke ut til at temperaturer ned mot frysepunktet enkelte netter affiserer dem det minste! Hver eneste dag produseres det nye blomster og belger. Jeg vurderer å legge fiberduk over klatrestativene, for å se om det er mulig å forlenge vekstsesongen til disse fabelaktige plantene enda mer.

Hvert eneste år bestemmer jeg meg for å så mye mer sukkererter til neste år. I år har jeg sådd omtrent 12 løpemeter: Tre "klatrestativer" på to meter hver, og med erteplanter på begge sider. Allikevel får jeg aldri nok til å lage et vinter-forråd: Sukkerertene er simpelthen så utrolig gode at de spises opp på veien fra hagen til kjøkkenet. Hver gang! 

Jeg er litt forelsket i hjertetreet - Cercidiphyllum japonicum.  Det er så nydelig! Med høstfarger i motlys er det en åpenbaring! Se denne lenken for mer informasjon om dette vakre, lille treet: http://www.umb.no/ipm/artikkel/manedens-plante-hjertetre-cercidiphyllum-japonicum/

Ett år laget jeg bokmerker av høstbladene til hjertetreet: Jeg presset bladene og la dem inn i plastlommer som jeg laminerte. Det ble kjempelekkert! 

Tidligere i sommer plantet jeg om litt peppermynte, og var spent på plasseringen: I skyggen under et gammelt grantre, omgitt av heller og en treplatting. Men mynten stortrives der, og jeg høster og tørker og fryder meg over overfloden fra hagen.

Man får aldri nok mynte. Men disse vekstkraftige plantene sørger greit for at mynte heller aldri blir mangelvare: Det kan være en utfordring å holde plantene i sjakk: De sprer seg særdeles villig.

Hortensia kommer i mange ulike farger og med forskjellige blomsterformer. Bildet gjengir ikke riktige rødfarger: I virkeligheten går de mer over mot rustrødt enn lilla. Jeg må tilstå at jeg avogtil synes disse plantene grenser mot det vulgære, der de liksom står og spjåker seg til i bedet. Men samtidig utgjør de kjærkomne fargeklatter i hagen nå når så mye er avblomstret. Og ser man nærmere på blomsterklasene, er de jo som små kunstverk!

Hortensia: Vakkert eller spjåkete? Eller kanskje litt av begge deler?

Fortsatt finnes det en og annen forvokst squash i kjøkkenhagen. Det er jo faktisk grenser for hvor mye squash man greier å sette til livs i løpet av noen korte høstuker,  så det blir som regel noen til overs til komposten.

Husk å skrape ut frøene fra en av de (mange) squashene som blir til overs - legg dem til tørk i et kaffefilter. Så har du frø til nye planter til våren.

Eiketreet som jeg plantet i fjor så lenge ut til å mistrives - men jammen har det kommet seg igjen. Nå har det fått en rødfarge som er prikk lik husfargen!

Det er alltid høytidstemt å plante trær: De skal stå på samme sted i mange, mange år. Denne eika skal (forhåpentlig) stå akkurat her lenge etter at jeg er borte. Trær gjør meg ydmyk........

Ett skarve glass gelé av prydepler har jeg laget i år. Det får holde. Resten av avlingen blir til verdifull fuglemat utover vinteren.

Bær og frukt som henger igjen på trærne blir verdifull mat for fuglene til vinteren.

Reddikker kan vi fortsatt høste av hver dag - og de smaker fremdeles friskt og godt. Men nå må jeg nok snart høste resten. Jeg pleier å bestemme meg for en siste innhøstingsdag fra kjøkkenhagen. Da høster jeg alt som er igjen, skjærer og kutter opp - og tørker.  Hvis jeg er misfornøyd med utvalget i "restavlingen" hender det jeg jukser litt, og kjøper inn noen økologiske kålrot, blomkål, persillerot og sellerirot som jeg tørker sammen med kjøkkenhage-avlingen. Det blir som regel noen norgesglass med blandede tørkete grønnsaker. Som gir en utrolig velsmakende og sunn basis for grønnsaksupper gjennom hele vinteren.

Tørkede reddiker er en utmerket ingrediens i grønnsaksuppe

Det er mange grunner til å ha noen busker med svartsurbær (Aronia) i hagen: Bærene er utrolig rike på vitaminer. Vi sverger til et "shot" med ren juice hver morgen vinteren gjennom. Jeg fyller saftkjelen med bær, og tapper saften over på isbitposer som puttes i fryseren. To "biter" er nok til en supersunn frokostdram.
Men selvom man ikke nyttigjør seg bærene, er buskene verd å ha for sin prydverdi om høsten: Fargene er nydelige!

Aroniabusk i høstskrud - en pryd for hagen!

Solhatten står fortsatt og lyser opp - men er absolutt over sin glansperiode.

Høstanemonene kommer trofast igjen hvert år. Disse måtte plantes om da vi bygget ny terrasse, men ser ut til å ha klart omplasseringen godt: Masse blomster - og enda flere knopper! Til våren tror jeg de kan deles.

Høstanemoner er en av disse plantene som liksom forsikrer oss om at "livet lever" selvom det går mot høst og vinter. Jeg blir glad hvert eneste år over den overdådige blomstringen fra anemonene på en tid hvor det meste visner og enten dør eller går i dvale. 

En av mange grunner til å plante roser er den høstgleden de gir. Selv etter denne regnfulle sommeren, står flere av både busk- og stilkrosene i nydelig flor fortsatt.

Klematisen blomstrer også fortsatt

Denne stauden kaller jeg "soløye", men det er muligens helt galt? I hvert fall blomstrer den trofast år etter år, og sprer seg forholdsvis mye. Den lyser godt opp!

Storkenebb er en plante jeg blir mer og mer glad i. Foreløpig har jeg fire sorter - og denne rosa/lilla varianten blomstrer helt til frosten kommer. Nydelig kantplante!

Og nå kommer høstastersen. Jeg synes vel egentlig ikke den er så vakker, men den gjør seg godt som kantplante i et bed med avblomstrede stauder og sommerblomster.

Gullris - Solidago - er en typisk mormor-plante, eller "cottage garden plant", hvis vi vil ha det på engelsk. Den fyller godt i bedet, og kommer trofast igjen. Denne plantet jeg da vi flyttet hit i 1998. Gullris er en gammel medisinplante, som absolutt forsvarer sin plass i husapoteket: Tørkede blomster og blader kan brukes mot magekatarr - særlig hos barn; mot hoste og som munnvann mot munnskold eller blemmer i munnhulen. Blandet med litt mynte eller timian gir gullris en smaksrik og god te - anbefales sterkt til alle som ikke har forsøkt den!

Når vi i tillegg vet at hvis du putter en bit av planten i lommen, vil du få møte din hjertens utkårede i morgen; når du holder planten hånden vil blomsten "nikke" i den retningen hvor du har mistet noe eller hvor en skatt er begravet; og at hvis gullris selvsår seg nær huset vil husstanden snart få uventet rikdom - ja, da bør selvsagt ingen hage være uten gullris!

Gullris trives overalt, fyller godt i bedet, sprer seg moderat, lar seg lett dele og flytte, blomstrer lenge utover høsten med en litt neddempet gulfarge - og er et nyttig tilskudd til husapoteket. Kan man egentlig forvente mer av en staude? 

Lammeøre (Stachys byzantina) regnes oftest som toårig. I fjor plantet jeg ut småplanter, og barnebarna var ganske fasinert av å klappe på de myke, vakre bladene. I år blomstret plantene, og fikk et mer uryddig utseende. Antakelig har plantene avsluttet sitt livsløp med denne blomstringen. Men se om ikke det dukker opp en haug med nye småplanter som har selvsådd seg! Her blir det absolutt masse lammeører til neste år også!

Fortsatt er det mulig å høste frø fra Lammeøre: Noen av frøene sitter fremdeles fast inne i "hamsen". Jeg tror jeg vil strø noen av dem rett ut i bedet - og putte noen i potter.  Lammeøre er en flott "utfyllingsplante" i staude- og sommerblomstbed, og gir nydelig kontrast til f.eks. buskroser.

Kitaibela vitifolia heter denne skjønnheten. Jeg kjøpte frø hos Impecta for mange år siden, fordi blomsten så så nydelig ut på bildet. I katalogen står det at den kan bli 125 cm. høy, og kalles "Balkanmalva" på svensk. Plantene mine er delt og plantet om mange ganger. Blomstene er praktfulle! Men: De nøyer seg slett ikke med å stoppe veksten på 125 cm. Mine planter er nå over tre meter høye....... De visner helt ned om høsten, og skyter i været med rekordfart fra tidlig sommer.

Kitaibela vitifolie - lettdyrket, tåler alt, blir så stor at den kan brukes som "skjerming" f.eks. mot innsyn, sprer seg bare moderat - og er nydelig. Impecta (http://eline.impecta.se) har frø!

Nå er det tid for løkplanting! Det er en av høstens store gleder: Å ligge på knærne og sette løk, og drømme om vårblomstringen.........

Høst?

Det er høst i luften! Jeg må skynde meg å rydde plass i veksthuset til de tomat- og agurkplantene som står ute - de tåler definitivt ikke nattetemperaturer under 10 grader, og det tror jeg snart vi får!

Jordbærene er ferdige for i år. Men jammen hadde vi glede av dem i over en måned! Nå gjenstår å plante utløpere og småplanter i potter, så jeg kan utvide dyrkingsfeltet med jordbær neste år. Jeg dytter småplantene opp i en potte med vanlig plantejord og kutter over utløperen - og lar pottene stå ute i vinter.

Solbærene har jeg høstet. Vi er ikke så veldig syltetøy-spisende her i huset, så jeg bruker nesten ikke tid på å lage syltetøy. Isteden safter og fryser jeg bærene: 10 liter (en bøtte) solbær ble 6 liter ren råsaft. Den heller jeg på flasker og i isbitposer og putter i fryseren - og har fantastisk råvare til både saft, dessertsaus og forkjølelsesmedisin.

I år dyttet jeg litt peppermynteblader og noen rosmarinkvister på toppen av bærene i saftekjelen: Det ga et lite stenk av frisk og oppkvikkende smak og duft til bærsaften.

Svartsurbærene (Aronia) er ikke helt modne enda. Bringebær spiser vi fortsatt - der får vi aldri nok til å fryse eller sylte.... de smaker simpelthen for godt rett fra busken!
Stikkelsbærene er en skuffelse i år: Lite bær, og bærene har lite sødme. Er det alt regnet tro? Eller lav temperatur?

Det regner, og jeg kjenner at jeg blir litt "moll-stemt": Sommeren kom liksom aldri skikkelig i gang, og nå går det mot høst og vinter.

Allikevel blir jeg imponert og takknemlig over hva hagens grøde gir meg: Masse squash og gresskar, mange kilo med sukkererter, en solid avling rosenkål (mer enn nok til nyttårskalkunen!), blomkålen er kjempefin (!), mye god stangselleri, poteter nok til hele vinteren - hvis jeg kan finne et godt lagringsted, masse tomater (som jeg tørker og legger i olje), kålroten og spisskålen er flott, rødbetene er mye finere i år enn i fjor, løken som jeg sådde tidlig og plantet ut som småplanter gir god avling og smaker himmelsk - og merkelig nok, med så mye regn: Masse gulrøtter! Jeg tørker og hermetiserer og forveller og fryser.

Vi har invitert venner til "høstakkefest" og lager en meny basert på hagens og skogens grøde og gaver: Suppe på gulrot, jordskokk og traktkantareller; stekt ørret med nypoteter, sukkererter og spisskål; dessert basert på epler, søtkirsebær, rips, krekling, mynte og hjemmelaget vaniljekrem.

Og så sanker jeg råvarer til høstens og vinterens husapotek: Ryllik, solbærblader, kveke, kjerringrokk, skvallerkål, nesle, aronia, pepperrot, burot, løvetannblader, rødkløver, reinfann, pil, nyper.....

Nå bugner det i hagen!

Dette er en fantastisk tid i hagen. Uansett vær: Nå ser vi resultatene av alt vi har gjordt og sådd og stelt og gjødslet og klippet. Dessuten ser vi at det spirer og gror overalt, helt uavhengig av vår innsats. Tid for nytelse - og for undring og refleksjon........

I dag sprang de første peonene ut! Et like stort under hvert år! De røde gjør seg godt sammen med lammeøre (Stachys byzantina): Både form, farge og tekstur gjør at plantene fremhever hverandre.

På den andre siden av de røde peonene har en blå lupin slått seg ned - helt uten samtykke eller planlegging. Den blir nok fjernet senere i sommer - men akkurat nå er fargespillet nydelig!

Gul valmuesøster (Meconopsis cambrica) 
("Søstre! Akkurat som oss! utbrøt vårt barnebarn på 2 år 
da jeg fortalte henne og storesøster på 4  hva den gule blomsten het...)
Den er vakker, blomstrer lenge, selvsår seg - men moderat, fyller godt i bedet og vokser nesten overalt. Her blomstrer den østvendt og i halvskygge. 
Høsten 2009 plantet jeg ut fire frøsådde småplanter her. To år senere dekker den nesten to kvadratmeter.

De første jordbærene ble plukket og spist i dag! Det markerer innledningen til mange uker med en følelse av overflod: Å gå ut i hagen og plukke jordbær til frokost.............

'Claire renessance'. I mine øyne en nær perfekt rose......

Her har jeg laget klatrestativer for sukkererter av bambustokker og pilkvister. De fungerer kjempegodt! Men stativene kan godt lages av andre materialer: Rette stokker og litt bøyelige kvister er alt som trengs for å lage både funksjonelle og dekorative klatrestativer til bønner, erter og andre klatrende nytteplanter. I forgrunnen av bildet står noen maisplanter.

Rosenkålen står fint, og squashen er nesten høstemoden. 

Jeg planter tagetes og ringblomster tett-i-tett rundt kålplantene - 

og har ikke sett en eneste kålflue hittil i år! 

Her er en rad med rosenkål - er de ikke flotte? 

I bakgrunnen er blant annet stangselleri og salat - og klatrestativene for sukkererter, som ble sådd i dag. 

De har kort vokse- og modningstid, og kan godt sås helt frem til midten av juli her i Østlandsområdet. 

I skyggen under lønnen ved lekestuen har jeg plantet hosta (bladliljer) med hvite bladkanter. 

De lyser vakkert opp i skyggen under treet! 

Og et sted inni buskene like bak lekestuen står det to feer og kysser hverandre......